Litt mer jul

Her går det sakte, men sikkert mot jul. I morgen skal jeg holde julekonsert i hjembygda mi Skånevik, gleder meg veldig til det! Fredag er det siste skoledag dette året, skal bli herlig å ha fri til over nyttår før det braker løs med nye skoleoppgaver. I år skal vi feire jul hos en av mine søstre, det blir rart å ikke feire hjemme, men akk så herlig å slippe å styre så veldig med forberedelser etter denne travle høsten. 

Inni en gammel lyskuppel sitter en engel og sender slengkyss... 

Lyskuppelen er fra mine foreldres tidligere småbruk, og jeg ble så utrolig glad når jeg fant to slike på låven:)

Flere engler, hjemmelagde julehjerter og kule... 

Jeg er så utrolig svak for alt som er smått, så jeg har samlet endel på et fat.

Jeg burde nok fått meg et større fat, for her er det ikke plass til stort mer;)

 Treet er selvplukket på en skogsvei, syntes det var så skjønt.

Ekteparet Eames

Ekteparet Charles og Ray Eames designet mye sammen, og selv om mange av deres design bare ble oppført med Charles Eames er det i senere tid blitt klart at Ray også var medvirkende til mange av de. Ekteparet har gjort store bidrag til moderne arkitektur og møbeldesign. De har også jobbet innen industriell og grafisk design, kunst og film. Ekteparet har også gjort seg fortjent til både anerkjennelse og priser for deres arbeid.  Ofte var de forut sin tid, og har designet utallige verk som selv idag er populære. Dette sier mye om deres dyktighet og framtidsvisjoner. Estetikk, funksjonalitet og kvalitet som "varer og varer". 

På 50-tallet designet de Plastic chair, og da en ansatt fikk barn kom Charles på at han skulle lage meier på stolen slik at hun kunne sitte godt når hun ammet. Det gikk ikke lang tid før flere ansatte ønsket seg denne gyngestolen, og idag er stolen et kjent designikon. Stolen er stilren, liten og nett, og kan like godt brukes som ammestol, som en lekker del av sofagruppen.

Her har jeg tegnet av omrisset av sPlastic chair med hjelp av mitt hjemmelagde, provisoriske lysbord. Jeg fargela først en stol i blått, men var skikkelig uheldig med skyggelegging og fargesammensetninger så jeg gikk for et nytt forsøk. Jeg hadde dessverre bare 2 nyanser av rødt, så jeg gjorde det beste jeg kunne ut av det. 

Bilde tatt nattestid med mobil, så kvaliteten er ikke bra...

Sykkelen i hagen

Jeg hentet meg en gammel sykkel på gjenbruk-stasjonen i nabobygda for en tid siden. Den har nå fått plass under plommetreet i hagen. Jeg har hengt opp skeiser, matboks, termos og lue på sykkelen, og hver gang jeg kommer hjem og kjører forbi sykkelen ser jeg for meg at en liten jente skal ut og treffe venninner for å skeise

Niste og hjemmelaget kakao må man ha når man skal på skeisetur :)

Jeg kan nesten ikke vente på at frost og snø skal komme å sette naturens eget preg på utstillingen.

En liten jente må selsagt ha danseskeiser

Slik ser det ut for folk som kjører forbi på hovedveien

 Når frosten er borte og det våres, da dukker det nok opp andre elementer som kan passe på en sykkel som har en liten pause under et epletre i Karolines hage. 

Bakedag

Idag har jeg og en venninne laget nordlandskaker. Jeg kan ikke huske sist jeg lagde det, men kl. 01.30 i natt lagde jeg deigen på 3 kg og satte på kjøling. Med litt prøving og feiling fikk vi det ganske bra til etter hvert synes vi. Kakene ble iallefall knallgode, de fleste av de ble fylt med sjokoladefyll. Vi ønsket å ha noen uten fyll også, slik at vi kan smøre på det vi ønsker.  

Nå er jeg ikke kjent for å være noe ordensmenneske, og under baking? Enda verre selvsagt ;) Men, åh så moro vi har hatt det idag!

Nordlandskakene pakket, og klar for fryseren.

Venninna mi har gått hjem, mann og barn er ikke i stuen, og jeg har gjort meg fortjent til sofakos med pcen, en kopp te, kalendersjokolade og smakstesting av nordlandskaker.

Livet er herlig

Nostalgisk jul

Oppgave: Etter inspirasjon fra besøket hos Bente Marie får du i lekse å lage din egen styling hjemme hos deg selv. Ta bilde av stylingen og legg det på bloggen, slik en interiørblogger ville laget innlegget.

Vi har kommet til midten av desember, og i stua mi dukker det stadig opp ny pynt. Jeg elsker desember måned, og koser meg med å pynte litt etter litt frem mot jul. jeg er ikke den som kaster meg rundt og har hele huset ferdig julepyntet 1. Desember, men de røde julegardinene kommer alltid opp da, sammen med julestjernen og adventsstaken. Hos meg blir det ikke jul uten innslag av rødt, selv om hovedfargen de senere årene har vert hvit. Jeg er veldig glad i engler, og kjøper flere hvert år. De eneste nissene du finner hos meg er de som barna har laget i barnehage og på skolen.

I dag viser jeg «sjeselongkroken» julepyntet. Det gamle bordet gjør nytten mens vi venter på å finne det rette bordet til salongen, og jeg synes faktisk ikke det er så stygt lenger. Bordet er arvet fra min farmor, og jeg har lenge tenkt at jeg skal male det, men det må nok utsettes enda noen år.

Jeg pynter med nytt og gammelt, og er såpass nostalgisk av meg at noen ganger betyr det ingenting at det ikke er så fint, bare det har en historie. Bare se på den skjønne engelen som min datter har laget, passer ikke den helt perfekt mellom alle de andre «kjøpetingene» vel? Trærne i sølvpaljetter har jeg laget.

Det gamle vinduet har jeg etter det lille småbruket mine foreldre hadde, og nå har jeg overlesset det med dill og dall. Ikke noe «less is more» her i gården neiJ 

Mix av kjøpepynt og hjemmelagde hjerter og kors fra fjorårets juleverksted, og dere må bare nyte den herlige syngende engelen. Den «syngemunnen» (som heller ser lettere sjokkert ut) er priceless synes jeg, og smelter mitt hjerte hver gang jeg ser på den J

 

 Jeg har for øyeblikket tatt ned noen bilder, og byttet dem med skilt og et herlig englebilde laget av min datter for noen år siden. Det bildet MÅ bare opp hvert år!

Levende lys og engleputer, alt klart for en god kopp te og en herlig lesestund

Besøk hos interiørblogger

Idag var klassen på besøk hos interiørblogger Bente Marie Friis Hausken. Hun fortalte om seg selv, og blant annet om hvordan hun bruker bloggen. Bente Marie blogger om hverdagen, hva hun gjør på, hva hun lager, om familien og om mat. Hun er veldig glad i å bruke mat på bildene, og ser etter motiver i det meste. Ute på terrassen stod et treetasjes fat fylt med epler - midt i desember! Fantastisk syntes jeg :) Hun har deltatt i flere blogger konkurranser, hvor hun har vert blant finalistene og også vunnet. 

Mot slutten av besøket fikk vi i oppdrag å "speed-style". Vi kunne bruke hva vi måtte ønske, og sette sammen en styling. En rar ting å bli kastet ut i syntes jeg, ingen forberedelser, ingen elementer vi hadde sett før, ikke noe tema å arbeide etter osv. Men - en erfaring rikere, en utfordring overvunnet:)

Jeg var dessverre ikke flink å ta bilder, men jeg har vert på bloggen hennes og hentet bilder hun tok under besøket.

Et herlig stemningsbilde av tre herlige jenter

Morten i aksjon

Studering og fundering

Stylingen til Susanne O. Trine og Alexandra

Stylingen til meg, Morten og Charlotte

Stylingen til Wanja og Ingvild

Le Corbusier

Le Corbusiers salongstol LC4 er hans mest kjente møbel. Selv anså han at han ikke hadde skapt et møbel, men en "hvilemaskin". Stolen brøt radikalt med møbelidealene som eksisterte på den tiden, likevel ble den svært anerkjent, spesielt for den høye komforten. Stolen kan justeres i ulike vinkler mot understellet, noe som gir ulike sitte- og liggestillinger. Stolen ble designet i 1929, og ligner kanskje mest på en tannlegestol eller en sofa hos en lege. Madrass og nakkepute er i skinn, rammen er i stål. Jeg er usikker på om understellet er i tre eller stål. Madrassen hviler på tversgående fjærer, som er med på å gi brukerne opplevelsen av å "flyte oppi" stolen uten at man belaster noe som helst punkt på kroppen. 

På en klassetur med Etne VG2 Design i vår, fikk jeg muligheten til å prøvesitte denne fantastiske stolen. Jeg kan trygt si meg enig i at dette er en hvilemaskin. Uten tvil et møbel jeg svært gjerne skulle hatt i min stue! Nå er det engang slik at prisen ikke stemmer helt overens med min lommebok, så det blir nok ingen slik hvilemaskin i min stue - i uoverskuelig framtid iallefall;) 

Oppgaven denne gang var å tegne denne fantastiske hvilemaskinen. Jeg lagde meg et "lysbord" av en gammel skapdør, med spotter plukket ut av et bokskap jeg har i stua, og tegnet omrisset. Deretter fargela jeg stolen ved hjelp av fargeblyanter og Promarker tusjer. Det er ingen enkel sak å tegne et svart møbel, derfor brukte jeg både farger og tusjer. Etter mine tegneerfaringer sier jeg meg noenlunde fornøyd med resultatet :)

Le Corbusiers salongstol LC4

  

Le Corbusier er en kjent arkitekt og designer, født i den sveitsiske byen La Chaux-de-Fonds. Han var sønn av en gravør. Fra 1901 studerte han på kunstskolen i hjembyen. Han skulle bli klokkegravør som faren. Le Corbusier utviklet en interesse for tegning, og en lokal maler overbeviste han om å studere arkitektur.
Like etter hans 18 års dag, i 1905, fikk han i oppdrag å designe og bygge en villa for et lærerpar i byen. Innen 1908 hadde han designet og bygget to villaer i byen.

Som arkitekt hadde han en egen måte å designe på. Gjennomsnittshus tegnet av Le Corbusier bestod i utgangspunktet bare av et stort rom. Stuen tok ca halvparten av grunnflaten, og var i full høyde. Resten av huset var delt i to etasjer. 5 prinsipper han brukte, spesielt i tidlig design: 1. Stolper av armertbetong sammen med gulv i samme materiale slik at hagen kunne fortsette under huset. 2. Takterasser for å minske arealet huset opptok. 3. Åpen løsning for fleksibel innredning. 4. Horisontale vinduer for jevnere fordeling av lys. 5. Slett fasade for funksjon og estetikk. Ellers kan man si om designeren at han benyttet seg av prinsippet om det gylne snitt gjennom store deler av karrieren.

I 1928 begynte Le Corbusier å eksperimentere med møbeldesign. Han definerte blant annet møbeltyper inn i tre kategorier: Type-behov, type-møbler og menneske-lem objekter. LC4 kommer inn under kategorien menneske-lem objekt. Stolen er som tidligere beskrevet helt fantastisk å sitte/ligge i.