Inspirasjonsoplevelse

Onsdag 29. August fikk klassen i oppgave å dra på inspirasjons-tur og gjøre ting vi ikke hadde funnet på selv, sånn uten videre. Dette skulle vi gjøre for å eksponere oss for opplevelser som på et eller annet vis appelerte til en eller flere av våre sanser.Vi fikk noen forslag vi kunne velge mellom, eller vi kunne bare finne på noe selv. Blant forslagene var: Et museum, Den Katolske Kirken, Gå på platekompaniet og høre en CD med noen man aldri har hørt før, Besøke Rådhuset, Kjøpe et blad vi aldri hadde hørt om, og lese alle artiklene som har forbokstaven F i overskriften (eller en annen bokstav) osv...

Jeg og Susanne gikk først til Christine Elisabets gravlund og studerte gravstedene der. Bare porten er nok til å sette sansene i sving. Porten er stor og staselig, og får meg blant annet til å tenke på hvilket arbeid det må ha vert for så mange år siden. Rød teglstein med mange detaljerte utsmykninger, bue øverst og bue på smijernsporten gir meg et nærmest forhistorisk sus.

Inne på gravlunden lå de store, flotte gravene på hver side av grusgangen. "Overklasse" var nok det første jeg tenkte. Gravene var gravert med yrkestittel på de avdøde; "Fabrikkeier" "Kjøpmand" "Skibsreder" osv. Det ene familiegravstedet hadde flere gravsteder, der den første var datert 1818, og den siste 2011. "Slekt skal følge slekters gang...

Herunder hviler Støvet af...

Litt ute på den ene plenen stod en grav helt for seg selv. På den var det gravert inn "skomakermester". Den så nesten litt stakkarslig og ensom ut... Man kunne tydelig se klasseskille mellom denne, og de andre store familiegravstedene. Jeg må si at jeg personlig er glad for at det ikke er slike klasseskiller idag.

På den ene planen var det et område med nyere graver, vanlige gravstøtter slik vi er vant til. Her begynte vi å tenke over alder på de søm dør så altfor tidlig fra oss... Mange følelser setter i sving på et gravsted, og på mange måter kan vi kanskje alle ha godt av "en stille stund" på fremmede gravsteder en gang i blant...? 

Av respekt for eierne av gravstedene har jeg gjort slik at navnene ikke kan leses. Personlig synes jeg det er litt spesielt å ta bilder på et gravsted, og i tillegg dokumentere dette på fagbloggen...men jeg har merket meg at det faktisk er mange som legger ut bilder av gravsteder på nett...så forskjellige vi er, vi mennesker:)

Da tiden var inne for lunsj bestemte vi oss for å besøke en kafé vi aldri hadde vert innom før. 

I gågaten fant vi "Ferske Fristelser". Kafeen så ut til å være helt ny. "Rød løper" ved inngangsdøren, røde kaféstoler ved bordene ute gav et "friskt" utseende. Ved vinduene var det bardisk, som kan være spennende om man ønsker å se livet i gågaten. Kafeen hadde et "voksent" publikum.  

I disken lå det blant annet mange fristende kaker. Vi bestemte oss for å kjøpe hver vår Pizzabolle, men når det nærmet seg vår tur i kassen kom vi til å tenke på at en av "Inspirasjonstipsene" var å spise noe vi trodde vi ikke likte. Vi endte begge opp med å kjøpe Kylling Wrap. Det er min første gang å bestille noe jeg tror jeg ikke liker, UTEN å spør om alt som kan tenkes å være inni , GANSKE tøft gjort! :)

Mange vil nok si at det ikke er så veldig tøft å kjøpe en Kylling Wrap, men for oss to kresne sjeler så var det faktisk ganske tøft gjort... Allerede idet jeg bestemte meg for å våge det, kjente jeg frykten for hvordan jeg kunne reagere... Vi valgte å sitte ute, da det var et så nydelig vær.

Vi startet på "måltidet"...begge med kikket nøye nedi "dette skumle, ukjente", deretter ble "ulumskheter" plukket ut...lukting er også viktig i møte med slike skumle ting...SÅ skulle det smakes... Å det må jeg si, majones og dressing!!! Smurt med GODT lag rundt HELE lefsa! Jeg var selvsagt tøff nok til å ta 2-3 bit, og følelsen jeg hadde kan nesten ikke beskrives... Av frykt for å bli kvalm og uvel valgte jeg å avslutte... 

Her vises "restene" etter dette "måltidet"...vi har da forsøkt...hehehe...

  

Jeg syntes dette var en spennende oppgave, og har tro på at det å gjøre slike ting innimellom kan sette tanker og følelser i sving. Det kan gi massevis av inspirasjon og kanskje helt nye ideer. Lærerikt og kjekt. Mulig vi alle hadde fått enda mer ut av opplevelsen om vi hadde gått helt alene? Det kan fort oppleves som "skummelt" å gjøre nye ting alene, men jeg er ikke i tvil om at det kan være sunt, lærerikt og inspirerende.

Hoteller i Haugesund

Fredag 23. August var klassen på en runde i Haugesund sentrum. Første oppgave var at vi skulle se for oss at vi ankom Haugesund som turist, med kystbussen fra Stavanger. Hvordan er det å ankomme Haugesund? Hvordan er toalettforhold, informasjon om videre busstransport osv. 

Å ankomme Flotmyr busstasjon kan nærmest kalles en kulturell tragedie! Bygget i tidlig funkisstil fra 1954, som en gang var byens stolthet, har forfalt og er i en stand som rett og slett er en skam for byen. Da det var nytt inneholdt det kiosk, flott kafé og hotell i øverste etasje. 

  

Idag bærer bygget tydelig preg av at det ikke har vert vedlikeholdt etter at det ble bygget. Vegger og vinduer er falmet og skitne, gamle Narvesen-skilt er falmet og knust. Taket mellom busstopp og inngang er skittent og ekkelt for å nevne noe.

Detaljer fra uteområdet er ikke tiltalende. Skiltet med kart over byen er både skittent og tagget på.

Inntrykket når man kommer inn i bygget er ikke stort bedre! Nedslitt og trist, ødelagte stoler og  skilt/lapper rundt omkring som er ødelagt. Informasjons-skjermen på veggen er ikke i bruk.  

Denne virket :)

Toalettforholdene er grusomme! Et bilde sier mer enn tusen ord...

Neste besøk var på Hotel Scandic. Hotellet er nybygget, men også sammenbygget med en eldre bygning. Hotellet åpnet 26. Februar 2010. Her skulle vi se etter sammenhenger og/eller kontraster mellom det gamle og det nye. 

Den største kontrasten kan nok sies å være utsidene. Nybygget som er helt moderne med sorte, glatte flater, store vinduer i første etasje er en stor kontrast mot det gamle mur-bygget med sprossevinduer. Logoene på vinduene er det eneste som gjør at man kan se at disse bygningene er samme hotell. Et likhetstrekk mellom bygningene er inngangspartiet på nybygget, som forøvrig også er et gjennomgangstema i hele Haugesund, skrå hjørner. Over hele byen kan man se at bygninger har enten skrå eller buede hushjørner. På bildet under ser man ikke dette på den gamle bygningen, men dette viser på et bilde lenger nede, da i et konferanserom. 

Det første man blir møtt med når man kommer inn på hotellet, er en gammel, rød sykkel. Jeg antar at det kan ha med at de ønsker å knytte sammen ny og gammel historie. 

Vi fikk omvisning på noen av rommene der alt var nytt. Her kan man finne sammenhenger fra byens historie gjennom de maritime bildene på veggen. Gjennom bildene knytter man sammen ny og gammel historie. 

Over i den gamle delen kan man lettere se kontrasten mellom gammelt og nytt. Innsiden står i stor kontrast til den gamle, "kjedelige" utsiden. Hele huset er total-renovert, og man kan tydelig se inspirasjon fra eldre historie. Som her i inngangen der man kan lesse historien i alt det nye. Her har man nye møbler som har et historisk preg, nytt tapet med "gammeldags" mønster og "prikken over i-en kunst på veggen med inspirasjon fra Vikingtiden.  

Nyoppusset konferanserom, også dette med "gammeldags" tapet og kunst med maritim inspirasjon.

Bildene under: 

Nærbilde av tapetet med inspirasjon fra "svunne tider". Alle konferanserom har gamle "Vikingnavn". 

Gammel dør som er restaurert i hushjørnet som opprinnelig. 

Neste stopp var Hendersons City Hotel - trodde vi... Dette Hotellet var kjøpt opp av First-kjeden, dermed forsvant litt av hensikten med besøket. Hendersons hotellene er ofte ærverdige hotell som er restaurert, ofte har høy standard og tar vare på det unike med historiene til de ulike hotellene. 

Det jeg vet er at dette ble bygget som bank. Deretter har det blant annet hvert diskotek. På nettsiden til hotellet står det i hotellets beskrivelse: "First Hotel Hendersons City er et eksklusivt boutique hotell i Haugesund sentrum rett ved Haraldsgata, Haugesunds shopping gate. Hotellet har en unik historie da det er transformert fra den gamle sparebanken i Haugesund til et hotell i særklasse. Rommene er unike, noen over to etasjer." 

At hotellet er eksklusivt er det ingen tvil om, dette vises i de mange detaljrike utsmykningene. Allerede ved hotellets inngangsparti kan man se at dette er et ærverdig hotell. Ytterdøren gikk det dessverre ikke an å redde, men den flotte glassdøren i hallen er bevart. Resepsjonen fremstår som ny, samtidig som det er tatt vare på "overklasse-preget" med flotte lysekroner og elegante møbler. Historien om at det har vert bank her er tatt vare på, blant annet ved at Safe-døren enda er i bruk, selv om rommet idag blir brukt til "lounge". Et annet rom har navnet "Banksjefens kontor". I den utrolig flotte trappen henger det innrammede bankpapirer og gamle pengesedler. 

Nedenfor følger en bildeserie:

Etter besøket hos First Hendersons gikk vi bort til Rica Maritim. på vei bort, stoppet vi utenfor Amanda Hotell. Lærer Ingrid fortalte litt om eksteriør, som betyr det ytre/utvendig fasade. På Amanda Hotell har man tatt hensyn til resten av byens eksteriør ved å bue hjørnet, og å bygge en form for tårn. Haugesund blir også kallet "Tårnbyen". Som så mange andre av byens bygg, er også dette inspirert av Jugendstilen. Hotellet er bygget sammen med overstående hus, men måten dette er gjort på, gjør at det ser ut som én bygning.  

"Tårnet"

Siste stopp på ruten var Rica Maritim. Her var oppgaven å se hvordan hotellets omfattende oppussing har gjort det mer tidsriktig og sammenhengende. Se litt på farger og materialer som er brukt, og hvordan kan man se at utescenen hører sammen med resten av hotellet?

Resepsjonen er innredet i lyse/beige farger. I ene avdelingen i resepsjonen skapes det kontrast med at det står røde sofaer der. I tillegg består taket av speil, som gjør at atmosfæren blir noe spesiell. Sammenheng mellom navnet "Maritim" er gjennomgående tatt vare på på flere måter ved å bruke blått i interiøret. Et akvarium i resepsjonen, gallionsfigur i trappeoppgangen, blått teppe i spisestuen og blå møbler i piano-baren. Pianobaren ligger i "tårnet", der det i midten er innredet med en blå sittegruppe i sentrum. I taket henger det seil. Store vinduer i hele andre etasje, som gjør at det kan oppleves som om "sjø og himmel kommer inn".

Eksteriøret består for det meste av glass og metall. Hotellet fremstår som nytt og oppdatert etter dagens trender. Ute-scenen er bygget av samme materialer, slik at det ikke er tvil om at den hører til hotellet.  Pianobaren ligger i "Tårnet" som er med på å knytte bygget til byens historie om at Haugesund ble kallet "Tårnbyen".

Nedenfor følger en bildeserie av interiør og eksteriør ved Rica Maritim: