Jeg og Susanne gikk først til Christine Elisabets gravlund og studerte gravstedene der. Bare porten er nok til å sette sansene i sving. Porten er stor og staselig, og får meg blant annet til å tenke på hvilket arbeid det må ha vert for så mange år siden. Rød teglstein med mange detaljerte utsmykninger, bue øverst og bue på smijernsporten gir meg et nærmest forhistorisk sus.
Inne på gravlunden lå de store, flotte gravene på hver side av grusgangen. "Overklasse" var nok det første jeg tenkte. Gravene var gravert med yrkestittel på de avdøde; "Fabrikkeier" "Kjøpmand" "Skibsreder" osv. Det ene familiegravstedet hadde flere gravsteder, der den første var datert 1818, og den siste 2011. "Slekt skal følge slekters gang...
Herunder hviler Støvet af...
Litt ute på den ene plenen stod en grav helt for seg selv. På den var det gravert inn "skomakermester". Den så nesten litt stakkarslig og ensom ut... Man kunne tydelig se klasseskille mellom denne, og de andre store familiegravstedene. Jeg må si at jeg personlig er glad for at det ikke er slike klasseskiller idag.
På den ene planen var det et område med nyere graver, vanlige gravstøtter slik vi er vant til. Her begynte vi å tenke over alder på de søm dør så altfor tidlig fra oss... Mange følelser setter i sving på et gravsted, og på mange måter kan vi kanskje alle ha godt av "en stille stund" på fremmede gravsteder en gang i blant...?
Av respekt for eierne av gravstedene har jeg gjort slik at navnene ikke kan leses. Personlig synes jeg det er litt spesielt å ta bilder på et gravsted, og i tillegg dokumentere dette på fagbloggen...men jeg har merket meg at det faktisk er mange som legger ut bilder av gravsteder på nett...så forskjellige vi er, vi mennesker:)
Da tiden var inne for lunsj bestemte vi oss for å besøke en kafé vi aldri hadde vert innom før.
I gågaten fant vi "Ferske Fristelser". Kafeen så ut til å være helt ny. "Rød løper" ved inngangsdøren, røde kaféstoler ved bordene ute gav et "friskt" utseende. Ved vinduene var det bardisk, som kan være spennende om man ønsker å se livet i gågaten. Kafeen hadde et "voksent" publikum.
I disken lå det blant annet mange fristende kaker. Vi bestemte oss for å kjøpe hver vår Pizzabolle, men når det nærmet seg vår tur i kassen kom vi til å tenke på at en av "Inspirasjonstipsene" var å spise noe vi trodde vi ikke likte. Vi endte begge opp med å kjøpe Kylling Wrap. Det er min første gang å bestille noe jeg tror jeg ikke liker, UTEN å spør om alt som kan tenkes å være inni , GANSKE tøft gjort! :)
Mange vil nok si at det ikke er så veldig tøft å kjøpe en Kylling Wrap, men for oss to kresne sjeler så var det faktisk ganske tøft gjort... Allerede idet jeg bestemte meg for å våge det, kjente jeg frykten for hvordan jeg kunne reagere... Vi valgte å sitte ute, da det var et så nydelig vær.
Vi startet på "måltidet"...begge med kikket nøye nedi "dette skumle, ukjente", deretter ble "ulumskheter" plukket ut...lukting er også viktig i møte med slike skumle ting...SÅ skulle det smakes... Å det må jeg si, majones og dressing!!! Smurt med GODT lag rundt HELE lefsa! Jeg var selvsagt tøff nok til å ta 2-3 bit, og følelsen jeg hadde kan nesten ikke beskrives... Av frykt for å bli kvalm og uvel valgte jeg å avslutte...
Her vises "restene" etter dette "måltidet"...vi har da forsøkt...hehehe...
Jeg syntes dette var en spennende oppgave, og har tro på at det å gjøre slike ting innimellom kan sette tanker og følelser i sving. Det kan gi massevis av inspirasjon og kanskje helt nye ideer. Lærerikt og kjekt. Mulig vi alle hadde fått enda mer ut av opplevelsen om vi hadde gått helt alene? Det kan fort oppleves som "skummelt" å gjøre nye ting alene, men jeg er ikke i tvil om at det kan være sunt, lærerikt og inspirerende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar