Hans Wegner

Hans Wegner, født 2. April i Tønder i Danmark, var en Dansk møbeldesigner. Wegner tok fagbrev som møbelsnekker i 1931, utdannet seg videre ved Det Teknologiske institutt i København og ved Kunst- og håndverkssskolen. Han tok eksamen som arkitekt i 1938. Etter endt utdannelse arbeidet han som møbeldesigner for Arne Jacobsen og Erik Møller. I 1943 åpnet han sitt eget tegnekontor i Gentofte, der han tegnet møbler for flere danske møbelverksteder.

Hans Wegner har utmerket seg som en av Danmarks mest kjente formgivere, og er kjent for å bruke gamle modeller som utgangspunkt for egne design. Hans sans for god form, forenkling og behandling av treverket viser igjen i hans personlige preg på møblene. Hans Wegner er blant annet kjent for sine designerstoler "Y-stolen", "Påfuglen" og "Skallstolen". Han har mottatt flere prestisjetunge priser for sine flotte design, og arbeidet hans er både kjent og kjært selv i vår tid. 

"Y-stolen" (CH24) har fått navnet etter den karakteristiske "y" som er i ryggen. Den har også fått navnet "The Wishbone Chair". Hans Wegner ønsket å skape en stol som både var organisk enkel, samtidig skulle den være skulpturell flott å se til, god å sitte i , og stabil. Stolen er laget utelukkende av bærekraftige hardtre.Bøk, eik, ask og lønn kommer fra Danmark, mens valnøtt og kirsebær hentes fra USA. Tørketiden på de forskjellige tresortene tar fra 3 til 10 mnd. Selve produksjonen av en stol tar mellom 4 og 6 uker.

Oppgaven vår var å fargelegge "Y-stolen", "Skallstolen" og "Påfuglstolen", designet av Hans Wegner. 

 Y-stolen 

Jeg valgte å fargelegge en turkis Y-stol etter et bildet funnet på nett. 

Under viser jeg mine to fargelegninger av "Y-stolen" med to forskjellige teknikker. 

Mitt første forsøk var å bruke Promarkertusjer. Det var vanskelig å skyggelegge på så små områder. Jeg hadde ikke godt nok utvalg av turkisnyanser, og føler fargeleggingen ble noe "ustabil". 

På andre forsøk brukte jeg akvarellfarger i kombinasjon med promarkertusjer. Blenderen til Promarker var fin å arbeide med for å få fargene til å flyte fint utover. Jeg synes det ble noe lyst, og vanskelig å se skyggeleggingen, derfor valgte jeg å forsøke med promarkertusj oppå for å få mer liv i tegningen.   

Jeg synes fargelegging/skyggelegging er veldig vanskelig, og ser at jeg trenger mye øving på dette området. Jeg tror jeg kan få bra resultater med å kombinere farger og tusjer.

Skallstolen

Hans J. Wegners skallstol, også kjent som CH07, er en av hans mest gjenkjennelige design. Stolen, som også er kjent som "den smilende stolen" på grunn av sitt oppoverbøyde sete, viser med sine myke linjer og organiske former at Wegner hadde en unik forståelse for de muligheter og utfordringer som treet gir en designer. For å skapeytterligerer stabilitet til den trebente stolen designet Wegner dobbeltstøtten, som gir stolen det meget dynamiske uttrykket samtidig som den styrker ryggen.

Jeg valgte å fargelegge "Skallstolen" etter et bilde jeg fant på nettet.

Her har jeg brukt promarkertusjer på hele tegningen, og akvarellfarger på stolrygg og stolsete. Er litt usikker på om det ble nok skygge på dette, tenker mulig jeg burde brukt en brunere farge til skyggeleggingen av sete og stol. Jeg ser også at ikke alle strekene er like "rene", det kommer av at det er vått ark, og veldig liten tegning. Arket er nok ikke helt tørt enda, så litt misvisende blir skyggene her vil jeg tro. Vanskelige greier...

Påfuglstolen

Det å legge ut bilder av fargelegginger er ingen enkel sak...jeg synes tegningene mister endel av "livet" i seg...vanskelig å få tatt bilder i rett lys...

Billedgalleriet

I forbindelse med oppgaven om materialcollagen og fargeleggingen av plantegningen dro vi på Haugesund Billedgalleri og så årets filmfestivalutstilling. Utstiller i år er Mari Slaattelid, som er en av Norges største samtidskunstnere.

Den årlige Filmfestivalutstillingen er Kunstforeningens mest profilerte utstilling, og blir til gjennom et samarbeid med Den Norske Filmfestivalen og Haugesund Billedgalleri.

Mari Slaattelid er utdannet ved akademiene i Berge, Düsseldorf og Oslo, og regnes som en av de fremste Norske kunstnerne i sin generasjon.

Slaattelid arbeider hovedsaklig med maleri, men også med tegning og fotografi. I maleriet vektlegger hun billed-ideens sasmspill med uttrykkskraften i farge og overflate. Bildene kan ha innslav av tekstfragmenter, logo-lignende figurer og ornamenter, eller det kan være rene landskaper.

Informasjonen er hentet fra: http://www.filmweb.no/filmfestivalen/article1082595.ece

   Jeg har ikke vert på så mange utstillinger, og kan synes det er vanskelig å forstå seg på endel store kunstverk. Samtidig kan det være interessant å se hvor "langt" en kunstner kan gå i sin søken på "det rette uttrykket". Denne utstillingen hadde såpass store kunstverk at jeg ikke kunne se for meg noen av dem i mitt hjem, men jeg kunne likevel se at bildene hadde en slags sammenheng, og at kunstneren ønsket å formidle et budskap. Kunstneren brukte symbolikk som stjerner og ornamenter i sine malerier.

Personlig kan jeg ikke si at noen av kunstverkene appellerte til meg personlig, men jeg kan se for meg noen av dem brukt som utsmykninger i offentlige rom. Jeg kan gjerne se for meg at jeg kan få brukt et eller flere av bildene i interiøroppgaver senere i skoleåret. Ellers tenker jeg at selv om ingen av kunstverkene appellerte til meg, kan en bildeutstilling uten tvil være med på å gi meg inspirasjon til "mitt viktigste" kreative området, som er tekst- og musikk komponering. Det å se andre sine kunstverk, enten man liker, eller ikke liker det man ser setter prosesser igang om man er åpen for det. 

Nedenfor legger jeg ut noen av kunstverkene med litt tekst til hvert av dem der jeg skriver litt om størrelse, teknikk som er brukt, og dato. 

Promesse de bonheur 5 
160 x 160 cm. Lakk på pleksi. 2013

Festival
75 x 105 cm. Olje på aluminium. 2012
Dette maleriet skiller seg ut fra de andre både i farge og mønster. Bildet består av grånyanser med med bare noen små lilla elementer til dekor.

Opning, Afrika/Opening Africa
120 x 85 cm. Olje på pleksi. 2012

Fondbilde
Konstellasjon/Constellation
160 x 130 cm. Akryl på pleksi. 2013
Stjernen er en fellesnevner for mange av maleriene. Jeg vil derfor si at det er naturlig å ha dette maleriet som fondbilde i denne utstillingen.

Svart bilde/Black painting
160 x 160 cm. Lakk på pleksi. 2013

 Ideelle problemer/Ideal Problems
160 x 160 cm. Olje på pleksi
Dette maleriet skiller seg ut ved at det ikke er verken ornament eller stjerne som tema. Maleriet er lyst, med lite kontraster både i form og farge. Fargenyanser er vel mer riktig å si.

Fondbilde
L'Ignoranza
130 x160 cm. Olje og lakk på pleksi. 2013
Som ved det andre fondbilde er det her valgt et maleri med et motiv som er et gjennomgangstema i utstillingen. Her er det ornament som er tema.

Non-Food
125 x 180 cm. Lakk på aluminium, 2011
Dette er et dobbeltbilde, noe vi så flere av i utstillingen. Selges som et. Prisen på dette er kr. 210.000,-

 Maleriene jeg har valgt å ta med i blogg-innlegget har jeg valgt utfra gjennomgangstema i utstillingen, samt noen kontraster som skilte seg litt ut fra øvrig utstilling.

Vi brukte siste del av tiden på å se andre kunstnere sine verk. Her var det mye forskjellig å se, alt fra malerier i forskjellige stilarter, til skulpturer. Variasjonen i disse andre verkene satte tankene mine i sving, og jeg kan lett se for meg at jeg kan få nytte av både malerier og skulpturer i min personlige, kreative verden.

I skolesammenheng kan jeg helt klart se for meg at jeg kan bruke bildene i senere skoleoppgaver. Det å kunne bruke Norsk kunst og sette inn i interiør kan være med på å sette den siste "prikken over i'en". For design av offentlige rom er det selvsagt viktig å kunne noe om kunst, og jeg synes det er viktig å bruke "våre egne" kunstnere og vise fram i offentlige rom.

Materialcollage

Likheter/ulikheter

I denne oppgaven skulle vi lage en collage med virkelige materialer. Vi skulle selv bestemme oss for kunde og type rom, og velge materialer utfra det. Krav til materialplanen var at vi skulle ha minst 8 materialer med. Vi skulle også jobbe bevisst utfra likheter og ulikheter i materialene.

Jeg valgte å se for meg at jeg skulle innrede et rom for en tenåringsjente på 13 år. Jenta er veldig glad i alt som er lyst,  liker ikke for store kontraster eller for mange sterke farger. Detaljer, "nips" og sminke derimot, er interessante tema.  Jenta ønsker seg et lyst rom i romantisk stil med plass til gjester og kos.

På gulvet er det tenkt lys eikeparkett, og på vegger er det tenkt kremfarget tapet. 

Det er tenkt å ha en liten sofakrok i lyst fløyel-stoff med en litt grov, vevd struktur for å bryte med det glatte gulvet og de glatte veggene. 

Det er tenkt å ha detaljelementer i stål på håndtak og møbelbein for å få inn noen kontraster som kan skape dynamikk i rommet. Gjentagelse av stålelementer binder sammen elementene og skaper rytme i interiøret.

Malt tre i fargen Letthet, fra Jotun, er tenkt å brukes på seng, skrivepult, sminkebord og sofabord. Likheten i materialvalget binder sammen elementer i rommet, og skaper harmoni i interiøret.

I sofa og seng er det tenkt å ha puter i brun, lilla og turkis som en kontrast til det ellers "hvite" rommet. Teppe på gulvet er tenkt plassert under sofabord, og med dets grovvevde struktur vil dette stå i stor kontrast til interiørets glatte overflate.

Det er tenkt å ha lyse gardiner, med blomster i samme farge som putene i turkis og brunt. Her er det likheter i fargevalg, mens det er ulikheter i mønster. Det er også tenkt å ha  et ullteppe ved sengeenden. Dette skaper likhet med lilla puter, samtidig som det skaper ulikhet i stoffvalg.

Et lyst, gjennomsiktig stoff er tenkt å brukes som forheng på garderobe og sminkebord. Stoffet er med på å understreke den romantiske stilen, og er med på å "lette" uttrykket i interiøret.

Likheter: Putetekstiler, skitne farger, lys tapet, lyse tekstiler, struktur i ullteppe og møbelstoff

Ulikheter: Teppe- gardin, struktur/tekstur på tekstiler, stål - alt, ulike trestrukturer, mønster i gardin - ensfargede tekstiler og overflater.

Den videre prosessen i oppgaven om likheter/ulikheter var å fargelegge en plantegning med fargene vi hadde valgt ut til rommet. Vi kan selv velge om vi ønsker å fargelegge med fargeblyanter eller Promarker-tusjer. Jeg har aldri før brukt disse tusjene, men har valgt å gjøre det fra starten av dette skoleåret. Dette fordi det letter arbeidet mye, men også i håp om at det vil bli et "proffere" uttrykk når jeg får mer erfaring.

Her har jeg fargelagt sofaen og teppet. Teppet er "grov-flosset", og gav meg utfordring med en gang. Jeg valgte å prøve meg fram på et blankt ark først for å se hvilket uttrykk som ble best. Jeg endte opp med å "prikke" over hele teppet med en mørk blå-turkis farge først, for deretter å fargelegge over med en lysere. Til slutt forsøkte jeg å skyggelegge litt rundt bordet. Jeg ser at jeg har et stykke igjen før jeg får et resultat jeg kan være fornøyd med, men til å være første forsøk er det ikke så verst. Skyggeleggingen av sofaen forandret seg veldig etter at tusjene tørket, så det må jeg ta lærdom av også. Min første blomst kan man ikke si jeg har vert så heldig med heller.

Her har jeg fargelagt stol, puff og kjøkkenstoler.

Videre har jeg fargelagt resten av blomstene, lampene og gulvet. Gulvet er tenkt i lys eik. Jeg har studert bilder i læreboka for å se hvordan de har gått frem når de har fargelagt gulv. Jeg har studert skyggeleggingen, og strekene som viser at det er et tregulv. Jeg håper å klare å få frem dette uttrykket når jeg får mer erfaring. På denne tegningen synes jeg skyggene ser ut som "skitne flekker" uten system.

De siste blomstene ble bedre enn den første. Lampene fikk nok for mye gult inni, men jeg fikk likevel frem tanken med at det er en lampe. Utfra materialcollagen skulle det være lilla teppe i sofaen, og puter i brunt, turkis og lilla. Da det ikke var puter i sofaen på plantegningen valgte jeg å fargelegge lampene lilla for å få frem at jeg har den fargen i collagen. Det var tenkt blomstrete gardiner, men det kommer heller ikke frem på tegningen. Jeg føler dermed at jeg ikke har fått frem så mye av fargevalget fra collagen. Jeg fikk frem at hovedfargen i møbler går i hvit-toner.


Her har jeg avsluttet fargeleggingen av gulvet med å tegne blyantstreker over gulvet for å få frem at det er et tregulv. At strekene ikke er geometriske er et bevisst valg, jeg ønsker å komme frem til et litt "kunstnerisk" uttrykk når jeg har fått mer erfaring. Mitt mål er ikke "korrekt" fargelegging, men et ledig uttrykk som likevel kan sette eventuelle kunder i stemning. Jeg tror at en slik "forenkling" av teknikk gir et mer profesjonelt uttrykk, i tillegg til at det forenkler arbeidet, som igjen skaper effektivitet i arbeidet.
De følgende bildene er like, men fargene vises forskjellig likevel pga lyset. Jeg velger å legge ut begge, da jeg synes de alle viser noe bra.